26. Mars…
Catalyzator får besøk…

Jeg mottok plutselig i går en meil fra kommunens BPA-koordinator om at det var ei jente som ville komme til interviju for å muligens søke på stillingen som personlig assistent hos meg fem timer i uka, det tidligere omtalte vedtaket som kommunen gav meg for snart tre år siden men som ennå ikke har kommet meg tilgode, og både søkeren og koordinatoren skulle komme hit allerede idag.

Dagen idag var utrolig fin med solskinn og vakkert landskap og sånn omtrent midt på dagtid idag så kunne jeg observere at det skjedde noe underlig noe borti vegen…

I mangel på kikkert så var det bare å stille inn garasjens halvautomatiske overvåkningscamera på full zoom og studere litt på hva som foregikk borti vegen ca 300 meter nordafor garasjens geografiske plassering… Biler og mennesker i full forfjamsende forvirring ?

Da menneskene kom gående stadig nærmere la jeg merke til at den ene hadde en slik kommunalaktig gange med papirbunker til beskyttelse mot ureglementære anngrep fra viltfarende objekter…

…mens den andre viste seg å ligne litt mer på en vanlig snill sivilist og jeg anntok at dette var det avtalte møtet som BPA-koordinatoren hadde nevnt i meilen i går og jeg kunne legge bort min skarpladde smuggleimporterte sprettert og låse opp døra…

Da de kom inn å satte seg ved bordet for en prat så fortalte de meg at veien hadde overrasket dem litt og på sett å vis nektet dem å kjøre helt frem og jeg kunne jo da selvfølgelig fyre av en velrettet salve mot kommunen som bidrar med vedtak om hjelp men ikke til hjelp som faktisk er nødvendig for at jeg skal ha nytte av vedtakene om hjelp… *sukk* og det var dem forsåvidt enige i begge to.

Jeg tror også de ble litt overrasket over å se all søppla jeg har i “gangen” min og jeg forklarte dem at det er fordi kommunens renovasjonsbil ikke har vært her siden en gang tidlig i Januar tiltross for at veien har vært brøyta to ganger og da med rikelig snuplass mellom eiendommene her innerst i skauen.

Jeg tror søkeren til stillingen forstår meg ganske godt når jeg påpekte at hennes hovedoppgave nummer EN blir å hjelpe meg å gjøre alt som er mulig i håp om å få flyttet herfra slik at jeg kan få se verden og samfunnet igjen å ikke bare sitte her inni dødens skog å vente på tilfeldigheter på grunn av kommunal omsorgsvikt og mangel på tilrettelegging.

Stillingsøkeren bor desverre litt langt unna Rygge, helt i Halden, og det sier seg selv at da må jeg nok akseptere å bruke alle fem timene jeg har pr uke på en og samme dag og det kan jo bli litt kraftig kost for en som knaptnok er “våken” i tre timer ad gangen og bruker to timer på å justere gangsynet i vater… og tidsmessig blir det jo kollisjon med middag som jeg har fast rutine på… men må man, så må man og det må iallfall prøves !

Avtalen ble at hun returnerer hit førstkommende mandag til sin første arbeidsdag her og steker vaffler mens vi begynner å prate om fremtiden…