24. April… Catalyzator og dagene som gikk…

Det har ikke vært mye liv i Catalyzator de siste ukene og det sees med all tydelighet her på nettsiden hvor det skjer mindre enn ingenting når kreftene ikke strekker til mer enn å pendle mellom sofa og seng… seng og kjøleskap… sofa… seng… *sukk* … Ingen uteturer med fotocamera… ingen gode nyheter om byggeplaner… ingen respons eller nyheter fra kommunens bpa-koordinator som ennå ikke har levert informasjon om asistentstillingen og det som følger av arbeidslederansvar osv… absolutt intet nytt i garasjen i skogen…

BILDET: Noen av sekkene med oppsamlet søppel fra månedene i vinter da renovasjonsbilen ikke kjørte hit på grunn av dårlig vei og manglende brøyting av snuplass…

Men assistenten kommer iallfall til avtalt tid og er både initiativrik og omtenksom og ganske myndig ovenfor de kommunale kontorer som jeg aldri har klart å komme til orde hos. Hun behøver ikke ha ting inn med te-skje men forstår faktisk tingene når jeg ytrer min “nød” og det kan virke som om hun ser at det er en himmelvid forskjell på hvordan det kommunale hjelpeapparatet ser på saken og hva som faktisk er nødvendig for at jeg skal kunne ansees å ha et tilnærmet “normalt” liv og dette har vi brukt mangfoldiger timer til å prate om, noe som jeg tror vil være verdifulle planleggingstimer i fremtidig prosess men akkurat nå er jeg mentalt utslitt… nedtrykkt… oppgitt… og dessuten er det økende hodepine og kvalme, generell nedadgående dårlig form og null nattesøvn og stadig nysing og irriterte øyne med tåretrill i takt med pollenvarselet på værkartet tiltross for hudlegens forsikringer om at prikktesten som ble gjort for noen år siden ikke viste allergi. *sukk*

BILDET: Assistenten med bilen sin fullstappet av søpplasekker på vei til kommunens renovasjonsannlegg etter at hun fikk tillatelse av kommunen til å levere det der (men først forsøkte kommunen seg på å skulle ha betalt for å ta imot søppla men assistenten er ikke den som gir seg uten “kamp” og forklarte kommunen hvor skapet skulle stå)

BILDET: Det berømte “halve” vinduet (50 centimeter bredt) over skrivebordet mitt er som kjent det eneste vinduet ut her jeg sitter og desverre sitter det så høyt opp på veggen at når jeg sitter normalt i stolen så ser jeg alikevel bare himmelen/skyene men en gang iblandt tar jeg et grådig godt tak i kontorbordkanten og skuer ut… det begynner såvidt å grønnes der ute og jeg kan se at et mylder av smått og stort som bedriver en iherdig våronn under beitegresset vekker jaktinnstingtene hos mine to samboere…

BILDET: Ca femti meter med zooming og kraftig beskjæring av bildet i photoshop viser med all tydelighet den dårlige fotografens ustødige hånd men alikevel litt morro å se de to som tydeligvis er på jakt i felleskap 🙂

VelVel… det var ikke så mye nytt her fra garasjen i skogen men det sies jo at så lenge det er liv er det håp 🙂 og jeg håper ennå selv om planene mine foreløpig har gått i vasken en etter en etter en etter en… og mulige alternativer begynner å tynnes veldig …