16. Januar …
Catalyzator begynte å bli sulten…
Det er nå sånn omtrentelig ca 4 uker siden forrige proviantering, i fjor før jul en gang, og støvet i skapet begynte å bli misstenkelig ensomt… det lå to frossne rossinboller der og de fristet ikke til noe som helst i nærheten av å kalles mat… Det er litt underlig det der men jeg bruker jo å handle mat for ca fjorten dager når jeg provianterer og alikevel så er jeg i butikken bare ca hver fjerde-femte uke så da er det kanske ikke så rart at jeg må overleve på vitamin og kostillskudd for ikke å bli totalt ødelagt av underernæring de ukene jeg sitter å knasker knekkebrød til middag ? … Hmmm… på tide å få flytta nærmere butikken kanske ? .
Det var dessuten på tide å få testet de nye filterbrillene som fastlegen og hjelpemiddelsentralen hadde brukt to år på å skaffe meg så jeg fant det betimelig med en tur utenfor garasjeporten. Med Magnus Uggla “Har ni kaffe ? inte ? då går jag” i cd-spilleren og Co-pilot’n på dæsjh’n så bar det ut i Gud’s frie natur på fire store og godt egnede benzinmotoriserte offroadhjul av gammel god årgang.
Første stopp var som vanlig Post’n… Brev fra NAV avslag på rullestolrampe… hmmm… Så var det Apoteket… 882 penger for en måned apotekproviant *sukk* Så bar det videre til Europris og der var det SAAAAAALG på doruller… men jaggu klarte jeg å styre unna det meste av de andre varene å blåste kun 554 penger der ja.
Neste stopp var Rema1000 og overlevelsesproviant for de nærmeste fjorten dagene i frossenvarer pluss tre-fire dagers ferskvareproviant og bortevekk var 769 penger… VelVel… ikke så ille gæli det da 🙂
På veien hjem passerte jeg en stykk “On the run” mens jeg selv var mer On the road liksom og dessuten har jeg ikke run’et på mange mange år… denna kroppen har mer enn store nok problemer med bare noe så enkelt som å gå fem meter…
Så passerte jeg kommunens hovedkvarter, en firkantet betongklomp, hvor alle de selvutnevnte snille og omsorgsfulle menneskene som ikke har tid til syke og deffekte borgere i bygda jobber… *sukk*
Jeg rullet over jernbanelinja…
… og videre utover en laaaaaang vei…
… og noen svinger…
… og innover i humpetittenveien i skogen…
… og endelig hjemme igjen.
Jeg fyllte opp fryseboksen 🙂 fryseboksen er for liten for pappembalasjen til pizzaene så jeg må pakke dem ut før jeg får stabla dem inn der, lasagna’n derimot går rett inn uten modifisering. De tidligere nevnte rossinbollene fra ifjor får ligga noen dager til…
Og jeg fyllte opp kjøleskapet 🙂
Og så hadde jeg jaggu husket å kjøpe med litt goddis til samboerne mine også så dem ble veldig veldig fornøyde med matmora sin gjerning idag og kunne glede seg til å få noe annet enn tre retters tørrformeny noen dager fremover 🙂
Jepp… Sånn gikk den dagen i skogen. Kroppen er i ulage for tiden å det blir svært lite friskluft… jeg forsøker å planlegge videre for “drømmebolig” i havgapet men er mer eller mindre oppgitt av hele projektet fordi alt er så håpløst og vanskelig og jeg sliter for å greie dagene her jeg sitter uten hjelp… men kommer tid kommer råd så det ordner seg nok å nå har jeg iallfall mat i fjorten dager 🙂
