17. Mars…
Catalyzator henter post…

Det var behov for sjåførtjenester igjen idag fordi “Nabo’n” nedi skogen hadde time hos legen sin for å fornye helseattseten sin for å få lov å fortsette å kjøre bil. Selv om hun det meste av vinteren har vært innsnødd å ikke klart å gå til garasjen hvor bilen er parkert så føler hun seg alikevel trygg på å kjøre bil men nå hadde helseattseten hennes gått ut på dato så hun hadde ikke lov til å kjøre selv uansett og Catalyzator måtte derfor til unnsetning. Greit nok… sitteting klarer Catalyzator relativt godt og siden bilen til “Nabo’n” alikevel står parkert i Catalyzator sin garasje så er det ikke så store problemet å hive seg ut i den, koble inn firehjulstrekken og dundre ut i det snødjupe landskap på leting efter veien ned i skogen til “Nabo’n” hvor det ikke er brøyta…

Efter litt baksing og rygging så nådde jeg langt nok ned til at “Nabo’n” klarte å stabbe seg ut til bilen med hjelp av krykker, rullatoren er håpløs i djup snø så den måtte bli stående på trappa i ubrukelig ensomhet. Vi putret smilende ut i den store verden og tok først turen innom postkontoret, hvor asfalten var bar og tørr og “Nabo’n” klarer å gå ganske greit, og “Nabo’n” hentet ut et lager av oppsamlet post og aviser…

…og så rullet vi nedover til legekontoret og fant en egnet plass med blått skilt, “Nabo’n” har ikke lov å parkere der men derimot jeg som ikke har bil til å frakte rullestolen min i har blått kort og parkerer der så mye jeg vil og spesiellt når det kan være til hjelp for den rullatorbrukende “Nabo’n” som har ærend…

Mens jeg satt der i bilen og ventet så benyttet jeg anledningen til å begynne på postgranskningen… JIPPI 😀 Gevinsten min fra Tale sin (u)høytidlige bloggkonkurranse var allerede annkommet og jeg kunne med stor iver og glede se frem til et ekstra godt slafs etter middagen idag. To deilige nakne sukkersøte seigmenn 😀

Og “Nabo’n” … Joda hun fikk sin helseattest og kan regjere over sin lille blå 4×4 i ennå ett år til fremover 😀

Videre kjørte vi en liten sightseing for å titte litt i de områdene hvor “Nabo’n” vurderer å kjøpe seg leilighet slik at hun kan overleve neste vinter også å slippe å sitte innesnødd uten hjelp i dypet av de ugjestmilde skoger i Rygge… Hun har jo faktisk slik alarm som hun abonerer på hos kommunen og en gang hun ringte på den så hadde de ikke bil til å komme ut til henne og resten av året er veiens fremkommelighet for dårlig så hun er på sett å vis prisgitt den hjelpen jeg kan gi henne, som nærmeste og eneste nabo i skogen, i slike tillfeller og det sier jo litt om hennes situasjon…

What a wonderful world…

VelVel… vi stoppet ved en lokal butikk fordi hun skulle handle litt mat osv og jeg tenkte at siden jeg alikevel var der så fikk jeg forsøke å handle litt nødvendigheter jeg også. HaHaHa… joda… jeg parkerte helt inntill trappa for å ha kort gå-vei og fattet mot… gikk inn i butikken og kom nesten til første hyllerad og da holdt jeg på å svimle… det var bare å sette seg i bilen å vente, kroppen var ikke i form til slike vertikale bevegelser så handling var utelukket og “Nabo’n” har jo ikke krefter nok til å gå flere turer med tunge bæreposer så det fikk bare være. (Jeg fikk alikevel ordnet meg med et par liter melk og litt småtteri) Jeg satt å leste aviser mens jeg roet ned svimmelhet og kvalme og samtidig benyttet anledningen til å prate litt med noen forbipasserende lokalkjente i området mens jeg ventet og dett var dett…

Veien hjemover… Veien hit ut i skogen starter sånn omtrent i en grøftekant ved et jorde… eller er veien en grøft på et jorde ?

Efter ca 600 meter svinger den omtalte grøfta/veien bratt opp gjennom et gårdstun i et halvt åttetall på en måte…

Derefter begynner det å ligne skog i det fjerne og efter ytterligere noen hundre meter med svømmeknapptrening og gjørmebryting samt dårlig orienteringsevne…

… ser det slik ut… Er det fisk i den ælva der tro ?

Ennå noen hundrede meterer til så åpenbarer det seg noe underlig kjent i det fjærne…

Og der under kontorvindusglugga mi sees et varselskilt om at: Her bor det en underlig en…

Det ligger fremdeles mye sånn hvitt her ute i skogens dyp og langsmed veien, inntill den vestevendte garasjeveggen som er min ringe bolig, ligger takrassnøen nesten opp til vindusglugga ennå hele veien frem til gårdsplassen og det er her som de smarte NAV-folka ønsker å plassere rullestolsrampen… SMARTINGER ! tilåmed den kom i posten idag… Ankesaken ble avgjort med stadfestelse av avslaget om å få en foldbar rampe på den siden av garasjen hvor det ikke faller snø fra taket og hvor inngangen min er. DOBBELTSMARTINGER !!

Firehjulstrekken kommer til god nytte her, efter å ha snudd den lille blå på gårdsplassen oppe hos meg for å rygge veien nedover til “Nabo’n” fordi det er umulig å snu der nede i krattet og litt ufremkommelig akkurat nå liksom… men iallefullefall så fikk “Nabo’n” stabbet seg hjem til døra si og inn med sine innkjøpte handleposer og jeg kunne putre avgårde med den lille blå og returnere til mitt eget tun for å parkere og å innta en lenge etterlengtet hvilestilling i godstolen…

Vel hjemme i garasjen og parkert så tar jeg et bilde for å vise inngangen hvor det faktisk ville vært furnuftig å plassere en rullestolsrampe av foldbar type… snuta på bantodosmobilen min skimtes i høyre bildekant hvor den truer med å kjøre over transportskinnene som jeg bruker som midlertidig løsning for å få rullestolen inn og ut, når det ikke er snø på gårdsplassen velåmerke, rullestolen tar seg svært dårlig frem i tjue centimeter snøslaps… å jeg har som kjent ingen hjelp til å løse slike problemsituasjoner…

Nytt bilde tatt ut av den berømte vindusglugga i gangen (der jeg må klatre opp på krakken og slenge en lang arm ut av vindu…) her sees tydelig problem nummer to med rullestolrampeplasseringen fordi at passasjen veien har mellom bygningene ikke tillater en rullestolsrampe om ikke NAV ønsker å montere ny hver gang renovasjonsbilen fra kommunen har kjørt over den på vei inn for å snu…

Velåmerke er ikke det noe problem om vinteren… fordi da nekter nemlig renovasjonsbilen å kjøre ut hit så nå har ikke søppla blitt hentet her på to-tre måneder sånn omtrent… (Tvungen renovasjon som jeg betaler for ja) JA… det begynner å bli mye søppel stablet på verandaen og det lukter…

Dagens avsluttning i postbunken var dog en gledelig og spennende pakke 🙂 jeg har jo mer enn nok trøbbel med denne kroppen jeg bor i og et av problemene er maven… men med hjelp av et produkt som heter Lectinect så er maven litt mer stabil og tarmene fungerer litt bedre, langt ifra bra men iallfall såpass mye bedre at jeg syns det er verdt pengene å fortsette med produktet og idag fikk jeg jaggu en gave sammen med tomånederspakken 🙂 jeg vant ingenting på loddet men det var alikevel kjempemorro å spennende avsluttning på postdagen.

Vel… ikke helt avslutningen… jeg fikk også et langt og koselig brev fra en venn som bor langt unna og ikke har data og nå skal jeg sette meg i sofaen og lese brev, avisutklipp og masse annet spennende han sendte meg 🙂

Ha en vakker aften og drøm søtt i natt alle som leser dette 🙂