4. Januar …
Catalyzator titter på nabobonden jobber…

Det var en kald dag i skogen med nesten 12 blå på målern idag og Catalyzator går ikke utenfor døra på sånne dager…

Men ei livskraftig furu som bosatte seg i ei fjellsprekke bak garasjen her for noen år siden viser tydelig sin styrke mot kulda der den står å peker mot kald vinter med sine grønnkledte små grener. Den kan sees fra Catalyzator sitt lille femticentimeters kontorvindu ut mot fjellkula. Fjellkulen og verden ser både frostsprengt og huffsen ut men furua liksom smiler å forteller at den har det helt fint der den rager opp mot verden med sine førtifem centimeter livsglede 🙂

På den østre siden av garasjens tomt i skogen er det en stengard som grenser mot et lite jorde inni skogen og der gror det opp trær… Disse trærne truer med å sprenge stengarden og de skulle vært hogd ned for flere år siden men Catalyzator sliter veldig med å få tak i folk til slike jobber og har mistet både interessen og lysten til å streve med slikt. Før i tiden brukte Catalyzator motorsaga selv men etter som tiden har svekket kroppens helse og styrke så har behovet for lønnet hjelp blitt større og større og til slutt forsvant initiativet til å gjøre noe i det hele tatt bort som dugg for sola.

Nabobonden har tydeligvis fått noen av disse trestammene nesten inn i traktortaket, og sikkert banna noe forfryktelig fælt, når han har jobbet på jordet sitt og idag gøv han til verket med sin egen motorsag og ryddet det som var mest i veien for han. Egentlig burde jeg vel betale han for å rydde der fordi trærne står i min stengard i henhold til sånne gamle grensegangsforklaringer og kanske han da kunne hogget opp ved til meg også av trestammene mine… men bønder er et travelt folkeslag og Catalyzator har gitt opp å spørre de om slikt.

VelVel… Catalyzator har sett levende mennesker idag, på femti meters avstand, å må vel si seg fornøyd med det 🙂 ikke hver dag det er levende mennesker her ute i skogen 🙂