6. Januar …
Catalyzator observerer trafikkaos i skogen…

Jeg har sovet veldig dårlig de siste nettene igjen og det gir utslag på tidspunktet for å våknopp og idag ble jeg ekstra sein på “mårran” …

Da jeg endelig hadde fått kroppen opp i vertikalen og tømt i meg to våknoppkaffekopper så tittet jeg ut av kontorglugga mi og oppdaget et trafikalt kaos på vei inn på tunet… Det var i samme øyeblikk jeg kom på at jeg hadde avtalt et møte med finansielle guruer fra kommunen i dag klokka 13:00… og nå ankom dem altså tunet i “laaaaaaaang rekke” hvorpå garasjens halvautomatiske overvåkningscam fikk tilsnappet seg dette bilde…

Det var den koselige ergoterapeut’n (hun som faktisk ER koselig og omtenksom og ikke bare later som hun er det slik noen av de andre der på kontoret gir inntrykk av) og hun hadde med seg en kjekk ung mann med innsikt i stønadsordninger og kommunale irrganger som kanske kan bistå meg litt i den finansielle fasen når jeg nå skal gå fra å være garasjeboer i skogen til å bli huseier på min nyærværvede tomt i havgapet 🙂

Vi pratet en hel masse om behov av tilrettelegging, hjelpemiddler og veiledning i tekniske husting som kan være fornuftig å tenke på allerede på tegnebordstadiet og jeg viste frem en del hustyper jeg vurderer og litt av mine egne hustegninger (hobbyarkitekten blomstrer) som viser hvordan jeg tror huset mitt både kan bli personlig, fornuftig og funksjonellt og videre så serverte jeg det jeg hadde av opplysninger om økonomiske ting og tanker jeg har gjort meg omkring hele prosessens fremdrift osv og håper at den kjekke unge mannen nå vil finne masse gode råd og muligheter til å hjelpe meg igang med hele projektet 🙂

Etter møtet ble jeg sittende å tenke på hvor håpløst hele projektet egentlig er kontra det å finne finansielle muligheter uten å måtte bo i telt i mellomperioden fra garasjeboer til husboer, jeg har jo søkt mellomfinansierings (byggelån slik at jeg kan bygge å flytte inn i nyhuset først for så å selge garasjen) i fire banker å fått nei på slik fordi jeg har for lav inntekt. Taksten på garasjen overstiger jo langveis byggekostnadene så det burde jo ikke være noen risiko selv med dagens finanssituasjon i markedet hvor en må stipulere å “tape” en del av takstverdien ved salg men bankene krever mer mer mer og ser visst ikke mine finanser som sikre nok til å bistå meg. Men den som intet satser… intet vinner ! å jeg har alt å vinne på å greie dette så jeg gir meg ikke selv om andre ser det som umulig HA ! Opptimisten er ustoppelig… uhu… (‘o’) … Dessuten virket både ergoterapeuten og han finasielle fagmann fra kommunen svært possitive til å finne hjelpeordninger til meg og det lover godt i starten på dette nye året 🙂

Jeg skrella meg en appelsin og tegnet videre på noen flere utkast til hus i havgapet … små hus… fornuftige hus… og drømmehus :D)