22. Januar…
Catalyzator er litt oppgitt og føler seg rede for utrangering via renovasjonsdunken…

For ikke så veldig veldig mange dager siden så fikk Catalyzator besøk fra en av kommunens økonomiske rådgivere og hadde et veldig possitivt inntrykk efter møtet, Les om møtet her men det skulle vise seg å bare være en ny runde med bortkastede krefter og tid som resulterte i null resultat for projektet “Catalyzator’s vei tilbake til samfunnet” …

Telefon med tilbakemelding fra den utskremte kommunalt annsatte økonomen fortalte om stengte dører og tykke murer og null resultat i min favør, ikke så mye som et godt råd engang (‘o’) å ijaffal ikke noe å søke på eller mulig hjelp i sikte. Nei… det er visst ikke meningen at Catalyzator skal få mulighet til å bo i et normalt hus med tilrettelagte hjelpemiddler og få vasket både kropp og hårpryd samt handle sin egen mat i butikk og opparbeide seg sosialt felleskap og samfunnstilhørlighet… *sukk*

Catalyzator har nå et helt klart inntrykk av at systemet trenerer og vanskeligjør situasjonen for oss uføre/handikappede slik at vi ikke finner hjelpen vi er i behov av og nektes hjelpeordninger og tilrettelegging og mens vi sliter denne kampen blir vi så ødelagte av mangel på hjelp at vi enten blir sykehjemspassienter, psykiatriske kasus eller avgår ved døden for egen hånd …

Er dette rettferdnorges måte å behandle medmennesker på ? Hvor er hjelpen når man trenger den ? .

Fikk forøvrig melding fra NAV: VEDTAK: Avslag på bilstønad !

OPPDATERT !
GRRRRRRRRR (‘o’) anken spratt ut av tastaturet før jeg rakk å besinne meg å er avsendt til NAV allerede i kveld nå kl: 20:20 på denne måten:

( 22.01.2009 ) KLAGE / ANKE OVER VEDTAK av 14.01.09 (motatt 22.01.09)
F.nr *********** (Søknad om stønad til bil av 28.08.08)

Som ankegrunnlag legges til grunn det faktum at undertegnede ikke er i stand til å “gå” mer enn noen få meter i oppreist stilling uten at det får store konsekvenser som umuligjør både bruk av offentlige komunikasjonsmiddler og vanlig bil uten at der medbringes rullestol og av den grunn anser undertegnede for feil saksgrunnlag fra NAV sin side i behandling av søknaden.

Undertegnede er avhengig av å benytte rullestol.
Dette i all hovedsak forårsaket av de medførende problemer som kommer av den av Dr.P.A.Sirnes diagnostiserte: Hypotensjonsrelaterte Kroniske Utmattelsesyndrom. (HYPOTENSJON= Lavt blodtrykk med svimmelhet og besvimelse og kraftløshet) Ved sittende stilling og bevegelse opprettholder undertegnede relativt normale funksjoner og kan både kjøre bil og bevege seg relativt godt men mangler foreløpig mulighet til å trene opp kroppen i styrke til å nyttegjøre denne sittende arbeidstilling i den grad det muligens kan oppnås bedring og sterkere funksjonsdyktighet med hjelp av rullestolen.

At det i tillegg ikke finnes bussruter eller andre offentlige kommunikasjonsmidler i bostedsnærhet (5-6 km) OG at disse uansett faktisk ikke kan ta opp en rullestol vanskligjør en slik form for transport ytterligere. Undertegnede må altså prisgis spesialdrosje og er tilkjennegitt såkallt TT-kort fra kommunen, høyeste sats rullestolbruker, til dette formål foreløpig men dette dekker på ingen måte et transportbehov for å kunne bryte en svært isolert tilværelse samt gjennoppta samfunnstilhørlighet og besøke venner, familie etc da beløpstørrelsen er svært begrenset og avstander til butikk og andre nødvendige transportstrekninger krever langt andre beløpsstørrelser. Undertegnede er også gjenvalgt som sekretær i Østfold ************ ** ****** for 2009 og håper å kunne fylle dette verv og den tillit som vises undertegnedes politiske interesse men dette avhenger i så fall av at undertegnede har transportmuligheter og har hittill ikke kunnet møte opp på noe møter men deltatt via telefon.

Det legges i avslaget til grunn at undertegnede har en gårdsbil/lastebil og at denne kreves solgt for undertegnedes regning og videre at undertegnede selv må gå til innkjøp av bil for ombygging. Undertegnede anser dette for å være en trenering av saken da nevnte lastebil ikke er å sammenligne med en eventuell personbil for slik bruk men derimot et resultat av småbruksdriften med hengerkjøring og fraktbehov samt et snev av undertegnedes livslange interesse for amerikanske biler. Lastebilen er en tre tonns amerikansk lastebil med 6,8 liters V10 benzinmotor og vil ikke kunne selges til fordel for en personbil/rullestolbil da den har et annet bruksområde samt at den representerer en hobbyinteresse og marked for slike type biler er svært snevert. Undertegnede har forespurt i flere forskjellige bilforretninger og de nekter å ta den i innbytte, noe som vel burde fortelle hvor landet ligger vedrørende NAV sitt krav til salg av nevnte lastebil.

Det tas videre forbehold om tillegg til anken/klagen.
Det beklages også at anken må innsendes via meil men
undertegnede har desverre ikke tilgang til transport.

MVH: *Catalyzator*
********* ***
**** *****

——————————————-

Oppdatert: 24.01.09
TILLEGG TIL ANKE/KLAGE OVER VEDTAK AV 14.01.09 min klage av 22.01.09

Behovet for egen egnet bil til rullestolfrakt.
Undertegnede bor i en halveis ombygget garasje på egen eiendom i Rygge og har i ca 3 år (fra omkring 2005) forsøkt å få hjelp fra ergoterapien i Rygge Kommune for rådgivning og tilpassing / ombygging av denne men dette har ikke ført frem til noe resultat og situasjonen har vært og er uholdbar. I forbindelse med at undertegnede således er tvunget til å flytte planlegges det nå bygging av tilpasset bolig på undertegnedes hjemsted hvor undertegnede eier en ubebygget boligtomt med svært god beliggenhet kontra matbutikker, post, legekontor og andre nødvendigheter som ligger bare noen hundre meter fra tomtegrensen. Boligbyggingen haster da det å fortsette å leve uten hjelp og transportmulighet her hvor undertegnede nå bor er mer eller mindre håpløst og undertegnede ønsker, samt har sterkt behov for, å få kontakt med både mennesker og samfunn igjen efter mangeårig fravær av slik mulighet samt at dette med å ikke kunne handle sin egen mat efter eget valg er nærmere psykisk terror å regne i et moderne samfunn i Norge idag. Byggeplanleggingen er svært vanskelig da undertegnede ikke får mulighet til å se tomten, vurdere muligheter eller møte opp hos husbygger / arkitekt for å vurdere hustyper, rominndeling, arrondering av tomten og plassering samt alt som hører med i slik sammenheng og ikke minst finansieringsplanlegging, søknader og det som måtte kreves i slik sammenheng.

MVH: *Catalyzator*
—————————

OPPDATERT 25.01.09
25.01.09 TILLEGG TIL ANKE/KLAGE OVER VEDTAK AV 14.01.09 min klage av 22.01.09 med tillegg av 24.01.09

Behovet for egen egnet bil for rullestoltransport.

Da undertegnede efter flere år med forsøk på å få hjelp i 2007 fikk utlevert fra hjelpemiddelsentralen en elektrisk rullestol av typen Medema minicrosser for å kunne “gå tur” og nyte natur og friluftsliv var dette et enorm steg i retning av å finne “veien tilbake til livet” og det tok ei heller mange dagene før ulike fornuftige og ufornuftige bruksområder ble testet. Et av de områdene som i flere år var neglijert av undertegnede var foreksempel klipping av hekk og kvistrydding langs veien inn mot bostedet hvorpå det var en enorm overraskelse for undertegnede at dette faktisk var et arbeid som kunne gjennopptas fra sittende stilling. Kreftene efter mangfoldiger år med stillesitting var selvfølgelig ikke store og resultatet ble skremmende smertefullt men opplevelsen av faktisk igjen å kunne bruke styrken i kroppen, så lenge den ble utført fra sittende stilling velåmerke, var ubeskrivelig possitiv. Sorgen over at fremkommeligheten i naturen i nærliggende arealer var håpløs med rullestolen ble overskygget av hvilke muligheter dette frembrang i sammenheng med samfunn og sosialt liv. Undertegnede begynte umiddelbart å planlegge å gjennoppta både sin sosiale tilhørlighet og deltagelse i samfunn og normalt liv igjen. Men veien dit skulle vise seg å være vanskelig/umulig, det var lite gehør for dette fra ergoterapien og de som skulle veilede og hjelpe til dette og undertegnede fikk avslag på både Individuell Plan og andre hjelpemiddler som kunne bidratt til en slik tilbakeføring til livet. Ergoterapeuter la til rette for at en lokal matbutikk kunne frakte mat efter telefonbestilling istedenfor at undertegnede selv ble fraktet til butikk osv.

Undertegnede har i mangfoldiger år hatt problemer med å gå/stå og dette var nå så ille blitt at selv det å få handlet mat ble en umulighet uten å få hjelp. Undertegnede hadde mang en gang mått snu ved parkeringsplassen på butikk fordi det var fullt av biler og avstand fra nærmeste parkering ble for stor, et problem som undertegnede i årevis hadde ringt kommunen og forespurt om hjelp til ved foreksempel å kunne bruke slikt parkeringskort. I 2008 fikk en ukjent “engel” i kommunen nyss om dette problemet og det tok tre dager fra søknad var innsendt på meil til undertegnede mottok slikt Parkeringskort for handikappede, den samme “engelen” hjalp også undertegnede med å få søkt på TT-kort som en sikkerhetsmargin i påvente av bedre løsninger og straks falt det ned i postkassen et slikt TT-kort med høyeste sats rullestolsbruker også, men desverre skulle det vise seg å ikke være så enkelt med resten av behovene for å bli selvhjulpen i livet. Undertegnede hadde i disse årene uten hjelpemidler blitt så redusert og ytterligere svak av stadig overbelastninger og mangel på hjelp/tilrettelegging at dette parkeringskortet kun ble til hjelp når undertegnedes mor, som går ved hjelp av rullator, kunne gjøre nødvendige ærend for undertegnede mens undertegnede var sjåfør og kunne kjøre henne helt inn til dørterskler på butikker etc. Undertegnede fant det derfor betimelig å søke på bil for egen hånd da hverken ergoterapeuter eller andre så ut til å bidra i noen retning for at undertegnede skulle få mulighet til å gjennoppta sosialt liv og samfunnstilhørlighet.

Undertegnede har i sitt liv hatt en mengder med ulike biler både på grunn av yrke og bosted men også i forbindelse med sin livslange hobby og lidenskap som er amerikanske motoriserte doninger. Bruk av disse bilene til også å dekke eventuelle private ærend i sammenheng med både mathandling, ferieturer, vennebesøk og annet har aldri bydd på noe direkte stort problem da undertegnede var relativt sterk motorisk på egne ben og kunne både gå, sykle, svømme og bruke hest for den saks skyld om det var nødvendig. På hjemstedet var faktisk årer, robåt, det vanlige fremkomstmiddel når undertegnede skulle på butikken for å proviantere men selv dette hadde aldri vært noe problem. Inntill behovet for rullestol viste seg å bli påtrengende… og der står nå saken i stampe.

Undertegnede har fremdeles robåten og en av hobby/gårdsbilene igjen i sitt eie samt traktorgressklipper men disse har ingen utrustning eller egnethet til å frakte rullestol desverre og undertegnede har for en del år siden solgt personbilen som vel uansett heller ikke hadde vært egnet idag efter hva undertegnede kan forstå og i fjor ble også motorsykkelen solgt da denne ikke lenger kunne nyttes til det den var innkjøpt til, nettopp privatkjøring, handle mat, besøke venner, ferie og fritid samt annet vanlig transportmessig som også krevde at undertegnede kunne bevege seg relativt uanstrengt på sine egne bein i oppreist stilling. Undertegnede vil også få tillegge at ergoterapeuter og bilombygginsfirma har vært konsultert et utall ganger men uten noe nyttig resultat. Bilombyggingsfirma vurderte montering av rustfri løfteanordning/liftlem med beskyttelseskasse på lastebilen men dette ville isåfall hindre den bruken den er kjøpt for og beregnet til samt at det ville bli store problemer ved regn/snø da dette er et åpent lasteplan og ikke kasse på den og derfor var dette ganske uakseptabelt samt at ergoterapeuter har ikke tilrettelagt for å søke på slikt evventuellt avmonterbart utstyr.

Undertegnede fikk utlevert fra hjelpemiddelsentralen slike transportskinner til rullestolen men det har desverre ikke latt seg gjøre og få hverken festeanordninger eller beskyttelsesanordning mot regn og snø på planet av lastebilen og den har dessuten også over 90 cm høyt plangulv som også vanskeligjør en slik bruk. Derimot har disse transportskinnene vært kjærkomne da det nå er mulig å få rullestolen inn under tak på verandaen utenfor garasjen hvor undertegnede bor slik at den slipper å stå inne i stallen på andre siden av tunet hvor den sto i nesten hele fjor vinter uten at undertegnede kunne bruke den særlig ofte, nå derimot er den i så og si daglig bruk.

Undertegnede ber om forståelse for disse lange “avhandlingene” i tillegg til anken/klagen men føler vel at det er behov for disse forklaringene for at saksbehandler skal få full innsikt i hva saken gjelder og ikke ta avgjørelser bassert på antagelser. Undertegnede håper med dette å bli tilkjennegitt et liv utenfor bopel og at det vil åpne seg en mulighet for å gjennoppta både sosialt liv, samfunnstilhørlighet og ikke minst et selvrådende verdig liv.

Det tas videre forbehold om tillegg til anken/klagen.
Det beklages også at anken må innsendes via meil
men undertegnede har ikke tilgang til transport.

MVH: *Catalyzator*
—————————————