30. Mars…
Catalyzator og assistentens første dag…
Jeg har jo nå til stor glede efter nesten tre års venting, og to stillingssøkere som meldte neitakk til jobben, fått en søker til assistentstillinge som faktisk sa ja til stillingen på strak arm og vi brukte timene idag til å prate å bli litt kjent med mine hjelpebehov samt å spise vaffler 😀
Jeg har jo et vedtak på fem timer pr uke og assistenten bor så langt unna at hun må ta alle timene på en og samme dag selv om jeg kanske egentlig hadde trengt flere dager pr uke og kanske ikke så mange timer hver gang ? men nå i starten vil nok uansett timene bli brukt til å planlegge litt fremover. Hun har ikke tilgang på bil til å frakte rullestolen min slik at det blir ikke snakk om noe sosialt liv ute i samfunnet så den biten av problemene avhenger fremdeles av bilsaken/hjelpemiddelsentralen og hvorvidt de behandler ankesaken om bil med rullestoltransport i min favør. Jeg må dessuten enten finne en løsning på parkering, eller om kommunen gjør dette, hos en nabogård fordi bilen hennes ikke har tilstrekkelig fremkommelighet på “veien” inn hit hvor jeg camperer så hun må gå den siste kilometeren eller i minste fall de siste fem hundre meter. Ting jeg selv ønsker å gjøre og har behov for å gjøre avhenger av større tilrettelegging slik at jeg kan være selvhjulpen så nå i første omgang må jeg forsøke å planlegge ting som assistenten kan gjøre. Detta er ikke enkelt…
Zwartingen brukte dagen utendørs og brø seg ikke spesiellt om at det var besøk i garasjen idag men Gularsj vandret urolig frem og tilbake mellom stua og sovehula med vidåpne kulerunde glugger og tilsist rømte han panisk ut og forsvant som dugg for sola inntill besøket var over. Når assistenten ruslet bortover veien etter endt “arbeidsdag” og jeg forberedte meg til en time på øye (som ble tre timer) så kom begge de firbeinte pelsdyra inn igjen og la seg godt tilrette på hver sin favorittplass for å hvile efter dagens tydelig stressende opplevelse… Firbeinte skapninger som ikke er vant med ukjente tobeinte skapninger kan være en prøvelse for den som ikke har oversikten over situasjonen… *sukk*
Men nå… har jeg så himla skallebank og er totalt utslitt både i kropp og sjel så jeg går å legger meg igjen…
KVELDSOPPDATERING nesten midt på natta… KL: 23:58…
En flatmat i ovnen, det ble visst sen middag detta døgnet…
ja.. dette skjønner jeg er slitsomt!
men det er spennende, da.. det skjer ihvertfall noe!
Godklem fra meg!
Heiiiiii Ullaaaaaaaaa
Endelig assistent *smiler og jubler* men så lenge tilrettelegging ikke imøtekommes så blir det nok ikke så greit… Jeg syns det er trist at dem ikke velger å hjelpe meg til et selvstendig liv, det kommunen gjør er jo å passivisere meg på en måte og dessuten så er det jeg som må tilrettelegge for at assistenten skal være til hjelp og det er der hele pakka liksom skurrer i mine ører… Men nå er det synd på Ulla som er syk på ballalansen sin :/ Gul og Zwart hilser masse og ønsker deg fort frisk og God Påske og hvisker at MC-kjøring er slemt fordi da blir matmora demmes spygrønn av misunnelse… uhu…..
det var jaggu på tide, håper hun kan hjelpe deg litt iallefall. Stille herfra for tiden, det skyldes et “virus” på balansenerven som medfører at jeg synes skrekkelig synd på meg sjøl og til tider er både kvalm og svimmel.. men jeg er på bedringens vei ser det ut for 🙂 er begynt å planlegge sommerens utflukter og du står øverst på skal-besøkelisten min ( kanskje jeg er så tøff i trynet at jeg kjører mc over fjellet i år .. )