01. April…
Catalyzator som sjåfør og veiarbeider…

Det er et par ting jeg ikke har problemer med og en av de tingene er å kjøre bil. “Nabo’n” vet å utnytte denne hobbyen min og siden jeg selv ikke har så stor nytte av bilkjøringa lenger så har iallfall “Nabo’n” det enn så lenge. Idag var det på tide å kravle seg ut i bilen hennes igjen og starte opp til en nydelig solskinnsdag med vårlige tendenser på gårdsplassen.

Nede i skogen hos “Nabo’n” ligger det fremdeles mye snø som tydeligvis ikke lar seg skremme av at det har blitt smeltevær, denne nordsiden av huset har liksom en tendens til permafrost på en måte, så det ble igjen behov for å rygge nedover med firhjulstrekken innkoblet.

Helt ned til trappa hennes kom jeg desverre ikke og i speilet på bilen kunne jeg se at hun vaglet seg ut med god støtte av en krykke, noen dagers smelting fremover vil forhåpentligvis sørge for at hun igjen kan bruke rullatoren og kanske begynne å kjøre selv igjen 🙂

Vi putret avgårde i snekkefart og brukte vel bortimot femten-tjue minutter på den første kilometeren av vår lille tur ut i verden…

“Nabo’n” hentet post og aviser og fikk hentet postboksposten min også og jeg satt pent til pynt å leste posten min mens jeg ventet i bilen da hun var innom grønnsaksbutikken (En superfantastisk daglivarebutikk på Høyda ved Moss som er drevet av høflige smilende utlendinger som tilåmed bærer ut matvarene i bilen for kundene sine)

Restene av en snørik vinter har blitt møkkete og stygt og er i ferd med å bli bortevekk mens andre fargerike ting florerer opp til både informasjon og irritasjon i omgivelsene… Det er faktisk ikke pent med haugetalls slike reklameskilt stående i digre klynger mellom veien og parkeringsplassen og dessuten så stenger det for oversikten når man skal passere fotgjengerfelt i veikryssene men jeg forstår jo at informasjon om hva som er her og der er vel så viktig som et trygt, pent og ryddig fortau…

På hjemveien måtte jeg knipse litt igjen, det er faktisk ganske greit å ha fullblods 4×4 med rikelig bakkeklaring og digre hjul når en ikke lenger har krefter til å vedlikeholde veien… alternativet akkurat nå kunne jo være å legge ut båten ?

Nesten hjemme…

Til alle bekymrede blogglesere: JA ! Jeg fikk shoppa litt mat jeg også… et glass kaffe, fire liter Q-Helmelk, to stykk litago og et knippe pålegg til knekkebrød samt en bunke flatmat fra Dr.Oetker som nå ligger i frysern… Flatmaten altså (‘o’) i frysern, ikke Dr.Oetker, han har bare proddusert flatmaten 🙂 Det gule som skimtes oppi høyre hjørnet i dørhylla på kjøleskapet er en bitteliten pose påskegoddis 😀

Hakke og spade, Catacråsser og solskinn: Det som NAV ikke har forstått og som diverse ergoterapeuter ikke ser ut til å ta alvorlig, er at jeg faktisk med vellykkethet har greid å gjøre litt ting og tang etter at jeg fikk elektrisk rullestol og kunne utføre enkelte oppgaver i sittende stilling (men jeg vil tro at en fysioterapeut ville grine om arbeidstillingene ble studert) I dag var første dagen med såpass vårlig føre at jeg kunne kjøre Catacråsser igjen og da ble det en tur noen hundre meter borti veien for å forsøke meg på de nærmeste svømmebassengene… JA… altså… jeg skulle ikke svømme men lede vannmassene ut på jordet der dem liksom egentlig hører hjemme. Nabobøndene har nemlig en lei tendens til å la vannet fra jordene hope seg opp og renne over veien istedenfor å ordne med skikkelig drenering og siden dissa nabobøndene ikke har noe problemer med slike digre svømmebasseng når dem kjører traktor i området så er altså veiproblemet mitt og bare mitt, så det finnes faktisk noe her i verden som er mitt også (‘o’) …uhu…

Her er jeg borte ved et av de digre vannhullene som assistentens bil ikke klarte å forsere og selv om jeg ikke har krefter til å ta alle vannhullene hele veien frem til verdensamfunnet så kan jeg iallfall leke meg litt med å hakke løs på veiskulderen på de nærmeste å se om ikke vannet kan endre bostedsadresse til ettellerannetsted utpå jordet…

Vann vann vann og mere vann og hakke løs på veiskuldre og skrape bort fra midten av veien og vann vann mere vann… egentlig var det rart at ikke Catacråssern drukna… det var et par ganger som jeg manøvrerte litt uvørent og det ble litt djupt men Catacråssern kortslutta ikke (‘o’) og jeg slapp å ringe etter Falken 😀

På veien hjemover igjen la jeg merke til at snøen var blitt skremt vekk fra skogkanten og jeg fikk nesten en følelse av vår der jeg satt i solsteika…

Sånne veivanndammer er jo litt kjekt også… får vaska hjula på Catacråssern på veien hjem…

Jepp… det var en slitsom dag og jeg kan ikke akkurat si at jeg gleder meg til de nærmeste dagers “tort&svie” for denne dagens utskeielse… *sukk* … dessuten så er jeg potte dedd i deda og øya renner røde og *snufs* er det våren allerede ???

……….(‘o’) Alltid noe å klaga på…