07. April…
Catalyzator ser at det er påsketid…

Endelig har jordfarger og bittesmå vårtegn fått overtaket mot alt det hvite utenfor garasjedørene i skogen og tilåmed renovasjonsbilen har begynt å ivareta ruta si i de dype skoger. Det ble for noen uker siden varslet om stans i renovasjonstransporten her og lovnader om mer informasjon om dette ble gitt pr telefon fra kommunens informant… Men kom det noe informasjon ? Nei… som vanlig… *sukk* men nå kunne iallfall egne øyne observere at dunken var tømt og det lå en kanarigul “påskesekk” på plass for oppsamling av ekstra dagers søppel mens renovasjonsbilen tar påskefri. Hele lageret med søppel i selvkjøpte svarte sekker som nå er samlet på/i veranda-gangen i garasjen efter månedsvis uten noe besøk fra renovasjonsbilen står nå å venter på utstabling og avhenting men det er litt dumt å stable de ut en uke på forhånd og risikere at rev og storfugl lager haraballfest utover i landskapet så det er foreløpig kun under planlegging å bli kvitt det oppsamlede fandenskap.

Som tidligere nevnt har jo kommunen nå endelig fått annsatt en personlig assistent til garasjeboeren men timing av nødvendige gjøremål er desverre et eget vanskelig kapittel. Assistenten kunne selvfølgelig stablet ut søpplasekkene men da må de stå ute og risikere å forsøpple hele omverdenen i en hel uke og det er dumt… Assistenten ankommer jo arbeidsdagen ved lunsjtider og somoftest har da renovasjonsbilen vært her på mårraskvisten samme dagen, at den nå plutselig dukket opp dagen efter at assistenten hadde vært her var noe helt uforutsett og bidro derfor til grådig irritasjon fra garasjeboeren. Assistenten har jo vært her to mandager på rad men renovasjonsbilen gav ingen informasjon at de skulle begynne transporten igjen herfra på denne tirsdagen idag så dette var da umulig å forutse da assistenten var her i går.

Hele assistentopplegget er en imøtekommelse av kommunens ønsker og ikke garasjeboerens behov og derfor er det et spørsmål om hvorvidt det vil kunne fungere i praksis men foreløpig har garasjeboeren mer enn nok med å klare å holde seg såpass “oppegående” at det blir en fem timer lang samtale om planer hver gang assistenten er i garasjen og hvordan eventuellt en kan nyttegjøre assistentens arbeidstimer mer praktisk er foreløpig uvisst. Når hovediagnosen er Kronisk utmattelse og kommunen setter igang med fem timer i strekk på tvers av garasjeboerens innarbeidede rutiner og dagligliv så sier det seg selv at situasjonen muligens er dødfødt men garasjeboeren gjør så godt hun kan å håper at tredagers utslåtthet efter assistentens oppmøte efter hvert vil minske slik at det kan dukke opp både krefter og initiativ til å faktisk gjøre noe konstruktivt. Men på nåværende tidspunkt er det faktisk kun heft og bidrar til å øke både trettheten, vondtene og minske matlyst og full pakke… *sukk*

Det finnes en sang: “Allways look on the bright side…” og det er veldig vanskelig å nynne på den når situasjonen en lever i er uholdbar og på toppen av det hele blir belastet med forværring… Men heldigvis har jeg ei god veninde som selv om hun bor langt langt langt unna så er hun en gang iblandt i Rygge, slik som nå i påska, og samtidig da kan svinse innom en butikk og fikse påfyll av melk og brød til garasjeboeren 😀 Sånne veninder er verdt sin vekt i gull !

*dobbeltsukk* og smiley God Påske, nå går jeg å legger meg igjen…