12. April… Catalyzator ute av drift… men en bitteliten tur ut på tunet…

Denne påsken hadde en dårlig start og har blitt tilbringt stort sett inne horisontalt i sofa. Rettere sagt hadde påsken en dårlig tid forut for seg med et par uforutsette belastninger med assistentsamtaler i timesvis som tok piffen av Catalyzator og som tydeligvis ikke var rettet opp med en ukes hvile heller desverre. Rutiner er noe dumme greier men absolutt nødvendig når kroppen er oppbrukt og når disse rutinene blir brutt slik de ble de to siste ukene før påskestart så går resten av rutinene skjeis og da kan det ta tid før ting fungerer igjen og samtlige planer om å forsøke å nyte litt frisk luft i påsken gikk totalt i søppladunken og det har også blitt minimalt med sitting ved PC’n også, kroppen har rett å slett ikke klart særlig mye vertikalt og stirring i tak og glaning i vegg er ikke særlig humørgivende desverre men det eneste mulige å gjøre for en kortslutta garasjeboer. Nå står dessuten tett nese og snufsesnørring i kø hver gang en dør åpnes eller fristelsen blir for stor til å ta en ørliten tur ut med CataCråssern. Slik som idag…

Fra den berømte vindusglugga i gangen kunne jeg tilfeldigvis skue en Guling som kom hjem fra jakt og ville vise matmora noe spennende og klok av skade satte jeg ikke opp døra men fikk snurra på meg noen varme filler og rulla ut på gårdsplassen med Catacråssern for å ta dette i nærmere øyensyn, tur ut og fotografering er avhengig av minimal kroppsbelastning og CataCråssern (rullestol) er gull verdt til slike formål.

Det var ingen liten fangst den Gule Bergenseren hadde kommet hjem med og Zwartingen sto misunnlig å bivånet det teatralske skuespillet som Gularsj fremviste mens han regelrett kooooooste seg med litt fangstlek og ekstra grundig dreping.

VelVel… fem minutter ute på gårdsplassen og nesten to timers soving på sofa etterpå for å komme i “vater” igjen… Livet er jaggu ikke mye værdt nei… HejDå sålenge …