4. Mai … Catalyzator forteller…

Det har vært lite skriving og bilder på nettsidene mine den siste tiden og det skyldes rett å slett at jeg ikke er i form. Det skal ikke så mye belastningene til før denne kroppen jeg bor i går til totalstreik i dagesvis og de siste ukene har det vært litt mer enn hva kroppen har akseptert desverre… men samtidig øyner jeg også håp om at i år skal det bli endringer som kanske kan slå possitivt ut for mine fremtidsutsikter.

En tur utover i havgapet var igjen nødvendig for å ta en prat angående et meget viktig element i mitt liv for tiden, projekt nytt bosted, og et møte med en meget viktig person i den prosessen måtte gjennomføres.

Det var et vidunderlig nydelig solskinn og efter ca en times brumlende biltur kunne jeg endelig svinge opp forbi bakeriet og gjennom kjære omgivelser hvor jeg føler meg mer hjemme enn noe annet sted i verden akkurat nå.

Vel fremme på tomta hvor jeg skulle møte “min utkårede” boligrådgiver kunne jeg beskue et eldorado av friske og freidige kaprifolier som lever et, foreløpig, uforstyrret liv rundt fjellkulen jeg snart, forhåpentligvis, skal bygge mitt eget trygge hjem på.

Vi hadde en lang prat om både fjellkuler, tomtegrenser, moduler og høyde-bredde-lengde på det meste av relevanse til projektet og ble enige om at det var jo bare en ting å gjøre: Gyve løs og sette igang papirmølla så fort som rå er 🙂

Efter nok en times kjøretur i solskinnet i motsatt retning kunne jeg parkere og entre sofaens lindrende hvile i garasjen i skogen igjen og drømme videre om mitt nye hjem og fremtiden i havgapet…

Jeg var veldig gira i kroppen og stressa efter møtet i havgapet så det ble ingen rolig hvile på sofaen og jeg tok en bitteliten tur ut for å roe hjernen…

Der ute møtte jeg Gularsj i en hyggelig passiar med en kompis han hadde truffet på og det kunne virke som om de hadde noe viktig å prate om så jeg rullet nærmere og forsøkte å finne ut hva de pratet om.

Jeg fikk helt klart en følelse av at de pratet om manglende plenklipping og uteblitt luking i blomsterbeddene i år…

Hviske tiske…

Jeg møtte også på Zwart men han hadde munnen full og hadde ikke tid til slikt slærveprat om høye gresstuster og overgrodde blomsterbed…

———————————————–

5. Mai … Catalyzator forteller mer…

Det var ikke lett å få kroppen opp vertikalt denne dagen efter utflukten til havgapet i går og jeg vandret vel mer eller mindre som en zoombie de første tre timene av min våkne dagtid idag…

Da jeg endelig var såpass i ballanse at jeg kunne titte ut av glugga i gangen så oppdaget jeg en bil… BIL ? HER I SKOGEN ? MED YTENLANDSKE SKILTER ? .

Det ble innkallt til møte på kjøkkenet hos “Nabo’n” og jeg krøllet på meg noen filler og rullet ut med CataCråssern for å innfinne meg derover…

Gleden var stor og det ble en ekstremt hyggelig samtale over middag og kaffe med “Nabo’n” og familiemedlem Ralf fra Sverige som hadde ærend i Oslo og hadde tatt seg tid til et besøk her i skogen i Rygge. Og som alltid før ble vi jo også denne gangen enige om at NESTE gang måtte vi ikke la det gå sååååååå mange år før vi møtes igjen 🙂 klemmer ble utvekslet og ønsker om god tur videre og snarlig gjennsyn 🙂

Ja… sånn kan også dagene gå i skogen og ikke alle dager er like grå 🙂 men nå må jeg rett å slett sikte inn sofaen i et nytt forsøk på å hvile litt… wish me luck 🙂