19. Juli…
Catalyzator sitter å tenker litt…

For snart to uker siden var Nisselue på besøk hos garasjeboeren og ennå virker det som om det var igår. Dager uten aktivitet og innhold blir liksom til en grøt av ubetydelighet når en tenker tilbake og ser hvor fort tiden løper avgårde uten holdepunkter i tid og sted mens en venter på at noe må skje. Som sikkert mange har oppfattet så har jeg dette året blitt betydelig dårligere og selv slike ting som dataen er på sett å vis blitt for vanskelig når mesteparten av døgnet tilbringes mer eller mindre horisontalt på grunn av stadig oftere overbelastninger. Skriving er det som er vanskeligst med å bruke dataen når kroppen ikke fungerer og derfor har det på sett å vis vært befriende å sitte i 3D-program og lære seg litt mer om byggeteknikker samt teksturer/grafikk til slikt fordi dette i all hovedsak kan styres med enkle museklikk istedenfor tastatur. Det er samtidig litt deilig å kjenne at inspirasjonen øker med nye utfordringer som kan beherskes men samtidig litt trist når meiler og brev i hopetall forblir ubesvart fordi en rett å slett ikke har krefter til å nå tastaturet når kroppen er som værst.

Fremdeles er det langt frem med både bygging og flyttemuligheter og derav er også dagliglivet svært belastende på ting som kunne vært svært enkelt med noen få hjelpemiddler som jeg allerede har men ikke får fraktet med meg når behovet er der og som tydeligvis ikke prioriteres til slike som meg som ikke har noen som kjemper for ens rettigheter. Jeg har forøvrig rikelig med oversikter over hvilke krav man har i min situasjon men det er alikevel saksbehandlere som bestemmer og den sterkeste som vinner sin rett og når kreftene knaptnok rekker frem til “brødboksen” har selv den soleklare rettighet ingen tjangs i systemet.

VelVel… dagene går og håpet består og til de som ikke ser annet enn sin egen nesetipp vil jeg bare si: Speil speil på veggen der, hvem har tråkket på dine tær…

smiley Å til dere andre: God sommer folkens 🙂