Stille i skogen… alt for stille.
Høstløvet daler ned å legger seg til å råttne som en klam handske over det livet som var… intet blir tilbake… alt må begynne på nytt… på nytt… på nytt…
… men noen må også melde den totale retrett…
Stille i skogen… alt for stille.
Høstløvet daler ned å legger seg til å råttne som en klam handske over det livet som var… intet blir tilbake… alt må begynne på nytt… på nytt… på nytt…
… men noen må også melde den totale retrett…
Comments are closed.
Hei Cata!
Ville bare stikke innom deg med en kjempestorlaaaaaaang klem.
klemmmmmmmmmmmmmmmmmm
perz
du er ikke glemt min venn ! hang in there. Klem fra Ulla
Hei Cat..
La nå i dag igjen en kommentar i den bloggen du linka til her nede, men nå ikveld ser jeg at innlegget er tatt bort.. Jeg vet ikke hva galt jeg skreiv jeg men.. Passa vel ikke helt inn der jeg da, er jo ikke noe blogger lenger, og ikke VG-blogger. Eller det er av andre grunner. Er det du som har bedt om det, er det greit. Tror ikke jeg skreiv noe som var “upassende”.. Får la vær å skrive noe og holde kjeft..
Ha det så fint du kan, pass på deg selv i allefall, takk for mail. Klem:)
Kjaere Cata 🙂
Vet du..du er ikke glemt. Har tenkt veldig mye paa deg og haapet at ting skulle ordne seg til det beste for deg. Jeg tror og haaper fremdeles inderlig paa det. Er det noenting jeg kan gjoere saa rop ut..Kanskje jeg skulle komme opp til garasjen og danse fugledansen for deg..Det er et underlig skue skal jeg si deg, men jeg har hoert at det ser ganske saa hysterisk rart ut 😀 Der trakk du paa smilebaandet jeg bare vet! 🙂
Gode varme klemmer fra meg 🙂 Gla i deg 🙂
Hei, Cata!
Måtte innom for å sjå etter deg, det har vore så stille… Håpar at du framleis finn lysglimt i kvardagen, sjølv om det ikkje er så enkelt…
Mange gode Sylja-klemmar til deg!
Bare en ordentlig god klem til deg i høstregnet !
Kjære Cata, skjønner at livet er tøft for tiden. Har vært lite på VGB de siste månedene, men du er ikke glemt. Skjønner godt at du er lei av å kjempe, men du må ikke gi opp!!! Hvis det er noe jeg kan gjøre for deg så må du bare si fra. Hva som helst!
Klem fra modern
En god varmende klem fra det aldrende Vidunder & meg selv :O)
Du er ikke glemt jenta mi – og blir det heller ikke.
Det er et slit å være syk, man skal egentlig være mer en gjennomsnittlig frisk for å klare det over så lang tid som deg.
I blant er det å leve i en annen verden det eneste man klarer å fungere i – og da skal du gjøre det som kjennes best for deg der og da. For deg selv og ikke for å fylle andre menneskers forventinger .
Glad i deg Cata – og en dag skal vi nok finne det skjæret med utsikt fra..
Ta nå vare på deg selv som best du kan.
Takk AlleSammen
Jeg var innom VGB og fant: http://btidag.vgb.no/2009/11/02/en-blogger-trenger-oss/ og vet jo fra tid til annen at dere er der ute i menneskevrimmelen og at dere tenker på meg både kjente og ukjente i nettverdenen. Jeg har en lengre tid nå forsøkt å “leve” ved å bruke tid i SecondLife hvor man lager seg en mer eller mindre mennesketro kopi i avatarform og kan gjøre alt det som en som ufør ikke kan i det vanlige livet. Dette livet i SecondLife har blitt veldig viktig for meg også av den grunn at der treffer jeg daglig andre levende mennesker og kan delta i samfunnet på både godt og vondt men dette igjen bidrar jo til å dekke over realiteten i det virkelige livet som jeg ikke lever. Jeg opplever daglig å bli tråkket på, ignorert og oversett i det virkelige livet selv nå som jeg ikke lenger har noen kontakt med det eller menneskene der ute og jeg har ikke mer å si om den saken fordi det alikevel ikke nytter. Jeg har ropt, tigget, skrevet søknader og bedt om hjelp i årevis mens kroppen stadig har blitt dårligere og klarer ikke lenger å fokusere på dette uten å få vondt både i kropp og sjel derfor har jeg sluttet å blogge, sluttet å rope, sluttet å vise verden hvordan jeg lever men heller valgt å stilne hen å så får det bare gå som det går.
Det trengs et under om endringer skal kunne iverksettes og dette underet er ikke mulig å oppdrive i et norskt pengemarked. Her teller kun pengene mens menneskeverdet har tapt sine rettigheter i det øyeblikk du defineres som ufør. Når du da også har vært ufør i nesten et “mannsliv” så vil det også ta et “mannsliv” å bevise at din uførhet har øket og dine hjelpebehov har blit større, du blir ikke hørt og du har ingen verdi og dine rettigheter blir målt opp mot hva du var før du ble værre og du har jo aldri vært bra nok til å regnes med i den store hop og slik argumenteres det mot deg som menneske og dine grunnleggende rettigheter er non-eksisterende.
Vel… jeg prøver å forklare men ordene drukner…
Jeg er ikke mye “oppegående” og har ikke stort mer å si egentlig, systemet har brakt meg til taushet med trenering og utmattelsestrategi og underveis har jeg også brukt opp mine middler i troen på at jeg hadde et håp…
TimeOut…
en liten hilsen fra meg til cata i den stille skogen, håper du snart ser lysere tider : )
Lenge siden jeg har vært inne her. Jeg er litt treg i bloggens verden i høst. Unnskyld!
Det er stille ja. Men du er en perle jeg ikke vil miste. Huske det! Stor klem oversendes. Snart daler snøen ned, og det blir lyserer. Så kommer våren med nye muligheter.
Legger bare igjen en liten klem jeg, Cata…
Kjære catalysator, det er så stille oppe i fra garasjen din.
Vi bloggere vil gjerne høre Røsten fra skogen.
Ett lite livstegn fra deg. ?
Glad i deg, vennen..
Stoooooor Berte-Klemmmmm.
Tuttilutt, Rosa, Btidag og Lilleyam
Takk for hilsener og gode tanker. Det har gått litt mye nedover her og jeg var vel ikke akkurat hverken forberedt på det eller planlagt noe sikkerhetsnett… Dagene blåser avgårde mens stadig flere ugjorte ting skaper ennå mer problemer. VelVel… er det liv er det håp sies det men jeg har ikke lenger noe lyst til å håpe, bedre å bare bli fort ferdig å slippe noe mer av helsevesenets arrogante ignorering av allerede dokumenterte og nødvendige hjelpebehov. Å sånn går dagene mens jeg strever med å late som om det er liv laga… 🙂
Hei Cata!
Det er veldig stille inne hos deg nå. Håper du har lyspunkt innimellom også, og ikke bare vonde og tunge dager.
Klem fra meg, med ønske om fine høstdager fremover.
lenge siden, cata… åssen er livet i garasjen….
Hei, en liten titt innom:) Godt du har fått med deg godt nytt, det er er merkelig, og en lurer på om en endelig kan se begynnelsen på enden på elendigheta.. Enig med deg at det fort blir de som kan snakke for seg eller har noen til å ordne opp for seg som får ting gjort, som får hjelp. Men hjelpa kommer vel til oss også en dag, vi får samle krefter og prøve få musepipinga over i løvebrøl så vi blir hørt vi òg.. Tenk om vi kan få medisiner snart og bli langt bedre, kan knapt tro det er sant.. Men mulighetene for det er langt større enn på lenge..
Klemmer 🙂
Sender gode tanker og klemmer til deg og ønsker inderlig du får bedre dager!
Gutta hilser også til deg og kattene. Ørkenrotta vil bare hilse til deg, for den tror pusene dine er farlig….. 🙂
Ulla Frk_Meg Rosa
Heisann dere trofaste 🙂 Jeg svarer tregt her… har nok ramlet langt ned på stigen med krefter nå men leser i nettaviser og ser i nyhetene på TV at nå skjer det store fremskritt i forskningen på ME/CFS og gleder meg på vegne av alle de som har engajerte leger og blir fulgt opp. Selv har jeg nok nå gitt opp ja… jeg har ikke mer krefter å kjempe med og motstanden jeg møter er således besparende for systemet som kun gir hjelp og medisinsk oppfølging til de som enten er sterke nok til å mase eller har familie som hjelper dem i kampen. Jeg kunne fortalt så mye mer om alt som har gått galt og nedover det siste året men det er desto mer deprimerende å måtte sitte å fortelle om det gang på gang så selv om det er ille så prøver jeg å glemme isteden. Nok er nok liksom … Men atter igjen: Takk for at dere er der ute 🙂
stille hos deg for tiden ser jeg, håper du holder motet oppe til tross for mangel på gode nyheter.. har du fortsatt assistent? jeg har ikke kommet meg over fjellet i sommer dessverre, her har vært for travelt med min gamle mor bla a. lang historie og mye elendighet, nevner i fleng, brudd i ryggen, slag, knekt arm ( når hun til alt overmål er på rehab!!) men det endte godt heldigvis, vi fikk presset igjennom permanett flytting på sykehjem så forrige måned fikk hun plass og stortrives 🙂 så nå er leiligheten tømt og vi er sånn nesten ferdig med å ordne opp i tingene hennes. Tenkte på deg deg når det stod på som verst, det er neiggu ikke lett av komme seg fram i det kommunale systemet, hadde vi ikke vært såpass pågående ( pluss en fantastisk sykepleier som støttet oss 100% ) så hadde hun nok blitt sendt tilbake til sin egen leilighet . Vel kom egentlig innom for å si at jeg tenker på deg og håper du fortsatt har litt fighting spirit igjen. Klem fra Ulla
Hei Cata:)
Bare kjapt innpå. kulden sliter på kroppen her oxo. ull er funnet frem og brukt i flere dager…
jeg er bare drittlei for tiden men sender deg en god klem.
Hilsen Skatten Katten og Frøkna:)
Høsten er ei stille og rolig tid. Men nydelig med alle fargene. Skulle ønske vi fikk sett sola mer enn vi har gjort, selv om det bare er fra innsida;)
Leit du er så dårlig nå. Litt ok da å få en liten hilsen eller ti, så en vet at en ikke er glemt! Skulle ønske jeg fikk det da jeg lå slik, det var få gitt. Ustabil form her, men “hangin in there” og håper du gjør det samme og krekner til igjen. Vi må vel ha noe bedre i vente enn dette vel!
Sender en stor og varm klem over landet, gjennom skoger og inn i garasjen. Pass godt på deg selv, håper du har assistenten din enda og at ho stuller om deg litt 🙂