16. Desember…
Catalyzator goes for step two…
Ja… I dag har Catalyzator skiftet fastlege đ og det var jommen pĂ„ tide vil nok mange si. Den fastlegen jeg byttet til for noen Ă„r siden har de siste to Ă„rene hatt en timebestillingstid pĂ„ omkring 4 mĂ„neder samt at det kun er vikarer der fordi hun selv til stadighet er ute i permisjoner og slikt blir det ikke mye medisinsk hjelp av for en sliten skrott. Det er trossalt et langt ark Ă„ bleke for hver gang en mĂ„ bruke ukesvis med tid pĂ„ Ă„ sette nye vikarer inn i ens tredveĂ„rige sykdomshistorie og en utslitts kropps situasjon og nĂ„r en ikke har krefter til Ă„ engang lage seg middag daglig sĂ„ sier det seg selv at det har vĂŠrt umulig Ă„ klare Ă„ fĂ„ medisinsk hjelp via dette legekontoret.
Fastlegen jeg nÄ har byttet til befinner seg en times kjÞretur unna men hva gjÞr vel det nÄr en i sammenligning har slitt med fire mÄneders ventetid pÄ time hos en lege som ikke er tilstede ? Dessuten har den nye fastlegen allerede vÊrt svÊrt imÞtekommende i meil og Þnsket meg velkommen til pÄ lista hans. NÄ gjenstÄr det bare Ä fÄ oversendt journalen fra det firemÄnedersventetid-pÄ-time-legekontoret sÄ jeg hÄper de klarer Ä fÄ gjort noe effektivt der for en gangs skyld. Og det nye Äret som nÄ nermer seg skal bli et godt og effektivt medisinsk Är pÄ mange plan for denne slitne kroppen.
Midt oppi dette har jeg jo ogsĂ„ satt meg pĂ„ venteliste hos LillestrĂžm Helseklinikk / Mette Sofie Johnsgaard som er Scandinavisk Institutt for ME/CFS fordi jeg fĂžler at de diagnoser som er fastsatt pĂ„ mitt edle legeme, blandt annet CFS, ME og FM, er satt ut fra svĂŠrt mangelfulle tester (som om det offentlige helseUvesen nesten bruker slike diagnoser for Ă„ slippe unna med Ă„ ikke gi hverken medisinsk oppfĂžlging eller symptomlindring fordi det kan forsvares med at sykdommene/deffektene ikke er behandlebare ifĂžlge norske medisinske kriterier) og dette vil jeg ha en grundig gjennomgang av. Det er trossalt en mengde sammenfattende symptomer som kan vĂŠre Ă„rsaket av sĂ„ mangt innen den medisinske verden og mitt hĂ„p er at det ogsĂ„ er noe av dette som kan behandles istedenfor den evindelige setningen om at dette mĂ„ du bare leve med…
VelVel… SjumilsstĂžvler er ikke helt min stil for tiden men nĂ„ skal jeg begynne pĂ„ ferden og jeg skal gĂ„ den fullt ut, mĂ„ bare lade batteriet pĂ„ rullestolen fĂžrst og overleve den langtekkelige avslutningen av mĂžrke vintermĂ„neder i de dype skogers ensomhet…
Det er bare sĂ„ herlig det du fĂ„r til og opplever nĂ„, blir sĂ„ glad pĂ„ dine vegne! Det er sĂ„nne ting som gjĂžr livet verdt Ă„ leve igjen, ta en ting og en ting til, sĂ„ begynner ballen Ă„ rulle og du fĂ„r en langt bedre hverdag. Ănsker meg sĂ„ veldig ogsĂ„ til LillestrĂžm, men greier ikke den lange reisen pluss alt. SĂ„ fĂ„r vente til enten tilbud kommer hit eller bli bra nok til Ă„ reise dit. Ănsker deg sĂ„ veldig masse lykke til med utredning og behandlingen der, det har jeg virkelig tro pĂ„ har noe for seg, ikke som sĂ„ mye annet hokuspokus.. 2010 skal bli et godt Ă„r!
Stor klem:))