Natt til 25. Februar
Catalyzator stanger hodet i veggen…

Noen oppsamlede dagboksdøgn:

Det er faktisk svært slitsomt å bli tatt for gitt og oversett av de etater som egentlig ansvarer for ens ve og vel. Jeg har heldigvis ei veninde som jeg kan ringe til dersom det er krise, hun bor langt fra Rygge men vet at dersom det plinger i meilen herfra så er det ikke fordi jeg har råket tom for melk og brød men fordi det er krise… Men jeg plinger ikke før det er krise og det som vanlige mennesker tar som daglige selvfølgeligheter er ikke hva jeg kaller en krise så jeg utnytter ikke min venindes velvillige innstilling til å ville hjelpe meg når det kun er daglidagse selvfølgeligheter. Kanskje jeg plinger henne til helgen… men bare hvis jeg føler at det er krise… Det kan jo hende at snøen smelter såpass at jeg kan få ut en 4×4 herfra å dundre ut i verden på matjakt selv… Ho må dessuten belage seg på å gå de siste to hundre meterne fordi ho har ikke sånn offroad4x4 og det kan være ganske slitsomt det når man må være provianterende pakkesel for eremittboere i skogen som skal ha både firbeintmat og tobeintmat og noen ukers rasjon med post hvis jeg er heldig..

Det var et ubeskrivelig vakkert solskinn her en dag og jeg klatret opp på krakken i gangen og strakk kameraet ut av vindusglugga der for å fotografere det vakkre solskinnet…

En snau halvtime senere gjenntok jeg prosessen med krakklatringen i gangen og tok et bildet til…

NESTE DAG:

Dagen efter var det overskyet men jeg tenkte at denne krakklatringen er jo på en måte litt sunn trim så jeg gjenntok prosessen atter en gang opp på krakken og kameraet ut av vindusglugga og der var det igjen noen centimeter med taksnøskavel sakte på vei utfor den stakkars takrenna…

Taket over min ringe bolig er jo et relativt svakt skrånende garasjetak og det er stort… taket måler vel omtrent 7 x 9 meter med fall mot veien mellom garasjen og stallen og samler mye snø når været er sånn som det bruker å være heromkring om vinteren og denne snøen må jo ned. Sakte men sikkert glir den ned når solen står på himmelen og sakte men sikkert krabber volumet av snøskavler og islag oppover veggen der hvor hjelpemiddelsentralen ønsker å montere en rullestolsrampe “Det er jo ikke snø i rygge” sa de da jeg forklarte at en dør plassert der og rullestolsrampe vil være ubrukelig om vinteren og sperre meg inne på grunn av garasjetaket som samler snø der… resultatet ble sure nav-saksbehandlere og ingen rampe i det hele tatt *sukk*

VelVel… Det er andre ting en kan konsentrere seg om mens en venter på våren og mulighet til å komme ut i frisk luft igjen…

Gularsj hjelper meg med å vurdere hus… jeg fikk nemlig en kjedelig opplevelse med byggeleverandøren og ble således tvunget til å begynne på nytt, efter å ha ventet i flere uker på tegninger og mulige tilpassninger av huset jeg vurderte så fikk jeg en telefon “har ikke hatt tid til å se på det og nå reiser jeg bort noen uker” … da ble jeg trist og spurte om dette skulle fortsette og enden på visa ble “Skaff deg en annen boligleverandør” … *sukk*

Det er godt jeg iallfall har en trofast Gul Bergenser som hjelper meg å bla gjennom kataloger å vurdere hvem vi nå skal ringe til for å begynne på nytt å planlegge drømmehuset vårt i havgapet. Nesten tre måneder brukt opp i null og jeg gyver løs på nytt.

Å sånn går dagene i skogen med tanker om ting som ikke fungerer og drømmer som stadig skyves videre ut i det blå… men så lenge det er liv… er det håp 🙂 tror jeg…

…å jeg fikk en meil idag også faktisk… fra ei i Norges Handikapforening, som fortalte noe om kommunens ansvar til å tilrettelegge slik at jeg faktisk får den hjelpen som de har gjort vedtak på at jeg skal få mens jeg venter på å få den… men jeg må jo kreve det da *dobbelsukk* og det krever mer arbeid og masing fra min side og helt sikkert en jurrist på full tid såvidt jeg kjenner denne kommunen rett så jeg tror jeg fortsetter å konsentrere mine resterende krefter på å flytte jeg… å planlegge drømmehuset er nok langt sunnere for humøret og min mentale helse på nåværende tidspunkt. Denne kommunen tar jo drepen på en deffekt stakkar… men nå skal jeg ta meg en flat nattmat 🙂 ( Dr.Oetker pizza ) 🙂