19. Februar
Catalyzator og venterommet…
Ja… det vurderes nå å omdøpe den halvferdige garasjen til “venterommet” og det skulle vel passe sånn omtrent. Efter at journalisten var her den 16. Februar så var han jo også i kontakt med en og annen kommunalt annsatt om mine problemer kontra den manglende oppfølgingen av vedtak om hjelpetiltak osv men det virker som om menneskene i de kommunale korridorer kun konsentrerer seg om å prate bort saker og altså ikke foreta seg noe… Catalyzator har nemlig ikke hørt et knyst fra noen i den forbindelse ennå nei. Derimot så ringte det ei hyggelig dame hit idag som var interresert i jobben som personlig assistent 🙂 Vi hadde en lang og koselig samtale og hun skal nå kontakte kommunen for å få mer informasjon om stillingen, men da jeg opplyste henne om at vedtaket kun er på 5 timer pr uke så ble hun litt i tvil, både fordi hun antok at det ikke ville være tilstrekkelig for å dekke nok hjelp men også fordi hun selvfølgelig ønsket å jobbe litt mer enn en kort dag pr uke. På den annen side har jeg jo tilgode fem timer pr uke i to og et halvt år pluss to timer hjemmehjelp hver fjortende dag og det blir sånn ca 780 timer så… hmmm… nei det får jeg nok ikke “etterbetalt” nei… *sukk* lurer litt på hva kommunen har brukt mine hjelpetimer til ? sikkert et gedigent julebord eller tre for sjefene deromkring…
Jepp… 5 timer pr uke er nok alt jeg kan forvente å kunne få… nå er jo ikke jeg sterk nok til å være aktiv i fem sammenhengende timer for å unnagjøre alt jeg trenger hjelp til iløpet av en hel uke uansett så det blir jo uansett en kjinkig situasjon…
Jeg var en bitteliten tur utenfor veggen her og tok et bilde av hvordan det kan se ut dersom en bor i en delvis ombygget garasje med noe problematisk issolasjonsmangler i takkonstruksjonen… istappene langsmed “stueveggen” min henger nå nesten helt ned i snøfonna og det er et under at ikke takrenna har røket, stallveggen derimot ser ganske isfri ut så kanske jeg burde flytte dit hehehe 🙂
TILLEGG – DAGENS LILLE ANEKDOTE…
Havrekjeks og rosiner…
Den første kjeksen tygges sakte, den nesten smelter mellom tunga og gommen og legger seg som en limbestandig deig i alle kriker og kroker som finnes. Den neste kjeksen fyller de resterende ujevnheter utenpå tennenes emaljelag og den tredje kjeksen forvandler tanngarden til en ugjenkjennelig tannlaus gom-aktig trut… en halv liter vann går med for å forsøke å bløyte opp havrekjeksedeigen og måltidet avrundes med en neve stuebordlagrede halvseige rosiner.
Smiler mot speilet og ler 😀 vakkert syn… kan du forestille deg ?
Hei i snøværet Sandri
Nå er det innesnødd liv igjen her hehehe stille og fredelig og lunt og varmt med all snøen isolerende rundt garasjeveggene 🙂 Joda… Både kommuner og fylker annonserer jo etter “frivillige” som kan hjelpe hverandre der det trengs men samtidig legges slike grupper også ned. Her i Rygge er det ingen slik hjelpegreier, det var noe som het pensjonisthjelpen tidligere men de gjorde for det meste bare “kaffebesøk” og naboen forsøkte å få tak på frivillighetsentralen men de er kun i Moss og ingen kunne måke/spa snø for henne slik at hun kommer ut med rullatoren sin… Nå er uansett alt nedsnødd igjen så det ville jo ikke hjelpe å få spadd fri trapp/inngang osv uansett Hehehe hu må nok innse at posten og aviser ikke er mulig å få ta i så ofte.
Det var flere annonser på personlig assistent stillinger de to første årene som vedtaket mitt gjaldt men da de endelig satt ut annonsen min for et snaut halvår siden så forsvant de to andre annonsene. Hun hadde fått svar hos kommunen endelig men hun som ansvarer for stillingene var sykemeldt og muligens tilbake i neste uke så da vet vi ikke noe mer foreløpig. Å ta imot hjelp til å gjøre ting jeg ønsker å gjøre selv er jo å sette meg selv totalt ut av funksjon. Det jeg trenger hjelp til er jo å tilrettelegge slik at jeg får muligheten til å være både mer aktiv “alive” i samfunnet men også for å greie meg selv… Rart at det skal være så vanskelig å respektere.
Jeg avviser jo ingen av de som tilbyr hjelp men de er jo også maktesløse i å hjelpe meg dersom ikke jeg får tilrettelagte hjelpemiddler slik at jeg kan ta imot hjelpen… Tragisk å måtte leve slik… i fengsel i eget hjem fordi en ikke blir ansett for å være hjelpeverdig… De som tilbyr hjelp vet jo ikke at jeg ikke har elementære ting som en er i behov av for å få orden på slik hjelp og så lenge kommunen toer sine hender på de områdene så føles det håpløst ja. Men det er uansett fantastisk koselig at to personer tok seg bryet og ringte for å tilby hjelp 🙂 håper den neste som bryr seg har mer makt til å “brøyte vei i vellinga” også hehehe Bokstavelig talt :D) Ha en superduper fin helg og en klem herfra 🙂
Du snør bort i skogen ser jeg. Akk altså, jeg elsker snø, men det kan bli vel mye av det gode. Spes når man bor som du gjør…..
jeg tenker det må da være flere enn deg i den kommunen som har bruk for personlig assistent? Slik at den damen du har snakket med – kanskje kunne få mer jobb om hun søker? Du er nok dessverre ikke alene om å være glemt og forlatt og oversett. Selv har jeg liten tillit til mye av hjelpeapparatet, veldig liten og akter å gjøre meg så lite avhengig av dem som overhodet mulig i mitt videre liv.
Tror vi skal prise osss lykkelig jeg Cata over at det fins medmennesker – kjente og ukjente som stiller opp. Slik var det før i verda – man stilte opp for familie, venner, naboer osv. Det var ikke det offentlige som stilte opp – det er en nymotens greie. Og godt at det fins for de som ingen har – helt klart.
Jeg tror samfunnet vil gå mer og mer tilbake til dette, nettopp fordi systemene ikke makter å betjene alle slik de er ment å gjøre. Så jeg ville tatt imot den hjelp jeg kunne fått av folk som er villige til å stille opp. De tilbyr seg jo så hvorfor ikke? 🙂
Dagene går – mine har vært mer eller mindre i horisontalen lenge igjen – men nå brakk jeg meg opp litt og godt var det. Og det laver ned ser jeg – skikkelig gamledagervinter dette her. Heldigvis kan jeg nyte det fra inne mye av tiden 😀
Cata jeg ønsker deg en god helg og håper du ikke avviser de muligheter du faktisk gis – selv om de ikke kommer fra det offentlige. Noen ganger oppnår man sine drømmer via andre veier enn først tenkt. Og å tenke utenfor NAV/kommuneboksen er vel den største tjenesten man kan gi seg selv på veien også – tror jeg.
Klem huldra 🙂
Hehehe Stjordal1
Ja jeg satt faktisk å vurderte å dokumentere det men så kom jeg til at jeg ville beholde leserne mine en stund til Hehehe Best å forsøke å se sånn nogenlunde “normal” ut på bilder iallfall *Leeeeeeeeeer* :D)
Det hadde vært “kult” om du hadde klart å tatt et bilde av denne kjeksspisingen din. Det kunne kanskje blitt hovedblikkfang på den neste norske skrekkfilmen:-)