Stille dager…
Det er nå blitt mandag og over en uke siden assistenten sist var her. Jeg fikk faktisk vasket opp sent i går kveld men det tok på… Måtte ha en tykk pute å stå på for vonde føtter men fikk iallfall tatt oppvasken som har stått her siden sist assistenten var her. Hun laget nemlig til et lite gourmet middagsmåltid som vi spiste i felleskap rett før arbeidsdagen hennes var over og oppvasken ble da stående.
Ting går på halv tretten i skogen for tiden. Plenen er klar for rundballehøsting etter at den for første gang på 40 år ikke har fått sitt årlige stell og ukentlige klipperunder. Bærbusker dør i mangel på vanning og likeså med både blomster og andre stellkrevende planter. Det er kjipt å se at så mange års arbeid vender tilbake til naturens hårda skjebne og en er ute av stand til å motvirke det.
Det har blitt veldig lite blogging de siste månedene og det skyldes at jeg rett å slett ikke har krefter lenger. Jeg får ikke vært ute, får ikke knipset nye foto, får ikke sittet å skrevet tekst og det er stort sett ingenting å fortelle om. (joda… mye jeg kunne fortelle om hvorrdan ting går galt og at jeg blir dårligere på grunn av andre menneskers krav som prioriteres før mine egne behov men jeg har ikke engang krefter til å fortelle om de daglige nederlagene engang) Jeg håper at det snart kan skje et “under” slik at jeg kan få hjelp som er tilpasset mitt behov og slippe å motta hjelp som faktisk blir en byrde til forværring. Men uansett hvordan det går så stopper det av seg selv vil jeg tro…
Selv om både finanser og praktiske ting foreløpig henger i både løs luft og ekstrem tynn tråd så er iallfall mitt nye “drømmehus” ferdigtegnet og arkitekten har fintegnet det hele slik at tegningene er klare for søknader osv hvis hele projektet kommer i mål en gang. Det gjennstår jo både grunnarbeid med spregning og murer og masse slikt som skal med i finansieringsplanen før jeg kan begynne på den mest alvorlige prosessen å få banken i det medgjørlige hjørnet slik at jeg kan slippe fri av dette fengsel jeg nå sitter i her i dypet av de ufremkommelige skoger…
Vel… Sånn går dagene å nå må det skje endringer…
Er bare innom med en liten hilsen, jeg. Og en altfor sein bursdagsklem. Må følge med, vettu, selv om Grublerts internettliv har blitt noe avstumpet i det siste. Jeg håper virkelig det ordner seg. Det høres jo ut som om ting er i ferd med å skje, angående det huset.
Jeg håper du snart finner krefter til å rulle ut og ta noen bilder av de kule kattene.
Takk for svar! Så da skal du ikke fortsette med å ha assistenten lenger da?
Jo takk, sommeren min er fin den. veldig varmt nå da…men en skal vel passe seg for å klage…hehe…for da snur det vel brått :-)) Nei, en får kose seg med varmen mens den er her!
Håper finansieringen din går i orden, slik at du kan få begynt husbyggingen nå som tegninger er klare! Litt rart at ikke du får lån? til og starte…med tanke på at du sitter på verdier der du bor nå.. og som jeg regner med skal selges når du får huset ferdig….Det var jo også en veldig høy sum som jeg husker du hadde lagt ut da du startet salget med ting og tang fra garasjen….bla. bilen og bruket pluss masse forskjellige hesteting du solgte…osv… Håper det ordner seg ihvertfall! Ha en så fin sommer som du kan cata 🙂
Heisann HeyYou
“Hvem prioriterer feil?” spør du… Tja jeg tror nok det kan være mange en lett vil “legge skyld på” men først og fremst så er det vel min egen prioritering som faller galt ut. Videre spør du: “Er det assistenten som er en byrde eller?” Vel… assistenten i seg selv er både koselig og full av entussiasme men det hjelper så lite når mine krefter ikke klarer av å ha assistent i så mange timer i strekk og hjelpen jeg er i behov av når overbelastningen er et faktum finnes jo ikke da tilgjengelig. Og slik blir desverre situasjonen ganske vanskelig å fortsette. Håper det var forklarende for deg og håper du har en superfin sommer 🙂
Heisann Niselue
God klem til Nisselue fra garasjeboeren. Ting tar tid ja… Men med tid kommer sikkert råd også 🙂
“ting går galt og at jeg blir dårligere på grunn av andre menneskers krav som prioriteres før mine egne behov” Hva mener du med disse ordene cata? Hvem prioriterer feil ?
“Jeg håper at det snart kan skje et “under” slik at jeg kan få hjelp som er tilpasset mitt behov og slippe å motta hjelp som faktisk blir en byrde til forværring.” Er det assistenten som er en byrde eller?
Oppmuntring fra nisselue.
Ting tar tid og man blir veldig frustrert og lurer på hvordan det skal gå.
Du får håpe det beste 🙂