Stille dager…
Det er nå blitt mandag og over en uke siden assistenten sist var her. Jeg fikk faktisk vasket opp sent i går kveld men det tok på… Måtte ha en tykk pute å stå på for vonde føtter men fikk iallfall tatt oppvasken som har stått her siden sist assistenten var her. Hun laget nemlig til et lite gourmet middagsmåltid som vi spiste i felleskap rett før arbeidsdagen hennes var over og oppvasken ble da stående.
Ting går på halv tretten i skogen for tiden. Plenen er klar for rundballehøsting etter at den for første gang på 40 år ikke har fått sitt årlige stell og ukentlige klipperunder. Bærbusker dør i mangel på vanning og likeså med både blomster og andre stellkrevende planter. Det er kjipt å se at så mange års arbeid vender tilbake til naturens hårda skjebne og en er ute av stand til å motvirke det.
Det har blitt veldig lite blogging de siste månedene og det skyldes at jeg rett å slett ikke har krefter lenger. Jeg får ikke vært ute, får ikke knipset nye foto, får ikke sittet å skrevet tekst og det er stort sett ingenting å fortelle om. (joda… mye jeg kunne fortelle om hvorrdan ting går galt og at jeg blir dårligere på grunn av andre menneskers krav som prioriteres før mine egne behov men jeg har ikke engang krefter til å fortelle om de daglige nederlagene engang) Jeg håper at det snart kan skje et “under” slik at jeg kan få hjelp som er tilpasset mitt behov og slippe å motta hjelp som faktisk blir en byrde til forværring. Men uansett hvordan det går så stopper det av seg selv vil jeg tro…
Selv om både finanser og praktiske ting foreløpig henger i både løs luft og ekstrem tynn tråd så er iallfall mitt nye “drømmehus” ferdigtegnet og arkitekten har fintegnet det hele slik at tegningene er klare for søknader osv hvis hele projektet kommer i mål en gang. Det gjennstår jo både grunnarbeid med spregning og murer og masse slikt som skal med i finansieringsplanen før jeg kan begynne på den mest alvorlige prosessen å få banken i det medgjørlige hjørnet slik at jeg kan slippe fri av dette fengsel jeg nå sitter i her i dypet av de ufremkommelige skoger…
Vel… Sånn går dagene å nå må det skje endringer…